Bokmålsordboka
kalkere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kalkere | kalkerer | kalkerte | har kalkert | kalker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kalkert + substantiv | kalkert + substantiv | den/det kalkerte + substantiv | kalkerte + substantiv | kalkerende |
Opphav
av latin calcare ‘trå på’, av calx ‘hæl’Betydning og bruk
- kopiere ved hjelp av gjennomsiktig papir eller lerret
- i overført betydning: kopiere, etterligne nøye
Eksempel
- være kalkert over noe