Bokmålsordboka
kaliko
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kaliko | kalikoet | kaliko | kalikoakalikoene |
Opphav
av engelsk calico etter byen Calicut i IndiaBetydning og bruk
lerretsaktig, tettvevd bomullstøy, oftest flerfarget og stormønstret;