Bokmålsordboka
jura 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en jura | juraen | juraer | juraene |
Opphav
fra latin , av jusBetydning og bruk
eldre betegnelse for jus (2
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en jura | juraen | juraer | juraene |