Bokmålsordboka
jungmann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en jungmann | jungmannen | jungmenn | jungmennene |
Opphav
fra tysk eller lavtysk ‘ung mann’Betydning og bruk
eldre betegnelse for ung sjømann med grad mellom dekksgutt og lettmatros