Bokmålsordboka
jubilere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å jubilere | jubilerer | jubilerte | har jubilert | jubiler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| jubilert + substantiv | jubilert + substantiv | den/det jubilerte + substantiv | jubilerte + substantiv | jubilerende |
Opphav
gjennom tysk jubilieren, fra middelalderlatin jubilare; jamfør jubelBetydning og bruk
ha jubileum, feire jubileum