Bokmålsordboka
jogge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å jogge | jogger | jogga | har jogga | jogg! |
| jogget | har jogget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| jogga + substantiv | jogga + substantiv | den/det jogga + substantiv | jogga + substantiv | joggende |
| jogget + substantiv | jogget + substantiv | den/det joggede + substantiv | joggede + substantiv | |
| den/det joggete + substantiv | joggete + substantiv | |||
Opphav
av engelsk jogBetydning og bruk
springe for å mosjonere
Eksempel
- være ute og jogge;
- han kom joggende