Bokmålsordboka
jodle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å jodle | jodler | jodla | har jodla | jodl!jodle! |
| jodlet | har jodlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| jodla + substantiv | jodla + substantiv | den/det jodla + substantiv | jodla + substantiv | jodlende |
| jodlet + substantiv | jodlet + substantiv | den/det jodlede + substantiv | jodlede + substantiv | |
| den/det jodlete + substantiv | jodlete + substantiv | |||
Opphav
av tysk jodeln, opprinnelig lydordBetydning og bruk
synge uten ord med stadige overganger fra brysttone til falsett (særlig kjent fra Alpene)