Bokmålsordboka
jevning 2, jamning 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en jamning | jamningen | jamninger | jamningene |
| en jevning | jevningen | jevninger | jevningene |
Opphav
norrønt jafningiBetydning og bruk
person av samme stand;
jevnbyrdig person