Bokmålsordboka
jamføre, jevnføre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å jamføre | jamfører | jamførte | har jamført | jamfør! |
| å jevnføre | jevnfører | jevnførte | har jevnført | jevnfør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| jamført + substantiv | jamført + substantiv | den/det jamførte + substantiv | jamførte + substantiv | jamførende |
| jevnført + substantiv | jevnført + substantiv | den/det jevnførte + substantiv | jevnførte + substantiv | jevnførende |
Opphav
av svensk jämföraBetydning og bruk
Eksempel
- jamføre april med mai;
- jamføre by og land
- i imperativ i tekst: se;forkortet jf.
Eksempel
- jamfør side 220