Bokmålsordboka
jekt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en jekt | jekten | jekter | jektene |
hunkjønn | ei/en jekt | jekta |
Opphav
samme opprinnelse som jakt (1Betydning og bruk
båt uten dekk som seiles med råseil (brukt til varetransport i eldre tid)