Bokmålsordboka
arrondere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å arrondere | arronderer | arronderte | har arrondert | arronder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| arrondert + substantiv | arrondert + substantiv | den/det arronderte + substantiv | arronderte + substantiv | arronderende |
Uttale
arondeˊre; arongdeˊreOpphav
av fransk arrondirBetydning og bruk
- runde av, rette ut grenser mellom eiendommer, stater eller lignende
- gi et areal, særlig en jordbrukseiendom, formålstjenlig form