Bokmålsordboka
jaske
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å jaske | jasker | jaska | har jaska | jask! |
jasket | har jasket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
jaska + substantiv | jaska + substantiv | den/det jaska + substantiv | jaska + substantiv | jaskende |
jasket + substantiv | jasket + substantiv | den/det jaskede + substantiv | jaskede + substantiv | |
den/det jaskete + substantiv | jaskete + substantiv |
Opphav
jamfør dansk jaskeBetydning og bruk
arbeide slurvet
Eksempel
- jaske fra seg noe;
- jaske av noe i en fart