Bokmålsordboka
janitsjar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en janitsjar | janitsjaren | janitsjarer | janitsjarene | 
Opphav
av tyrkisk yeni çeri ‘ny hæravdeling’Betydning og bruk
- musiker som spiller i et janitsjarorkesterEksempel- et kops med muntre janitsjarer
 
- Eksempel- NM i janitsjar
 
- Eksempel- stående applaus til janitsjaren
 
- fotsoldat (1) i et elitekorps i Det osmanske riket