Bokmålsordboka
jamme 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å jamme | jammer | jamma | har jamma | jam! |
jammet | har jammet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
jamma + substantiv | jamma + substantiv | den/det jamma + substantiv | jamma + substantiv | jammende |
jammet + substantiv | jammet + substantiv | den/det jammede + substantiv | jammede + substantiv | |
den/det jammete + substantiv | jammete + substantiv |
Opphav
av engelsk jam ‘presse, blokkere’Betydning og bruk
blokkere eller forstyrre elektronisk kommunikasjon ved å sende forstyrrende signaler (med en støysender)