Bokmålsordboka
ister 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ister | isteren | istreistrer | istrene |
| hunkjønn | ei/en ister | istra | ||
Opphav
norrønt ilstriBetydning og bruk
busk i vierslekta; jamfør istervier