Bokmålsordboka
irrete, eiret, eirete, irret
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| eiret | eiret | eirete | eirete |
| eirete | eirete | ||
| irret | irret | irrete | irrete |
| irrete | irrete | ||
Betydning og bruk
som er dekket av irr
Eksempel
- en irrete plate av kobber;
- fargen ligner irrete kobber