Bokmålsordboka
ironiker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ironiker | ironikeren | ironikere | ironikerne |
Betydning og bruk
person som ofte er ironisk
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ironiker | ironikeren | ironikere | ironikerne |