Bokmålsordboka
iris
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en iris | irisen | iriser | irisene |
Opphav
fra gresk ‘regnbue’Betydning og bruk
- brun eller blå del av årehinnen i øyet;
- plante med lange, smale blad og store gule, blå eller lilla blomster