Bokmålsordboka
interrogativ 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| interrogativ | interrogativt | interrogative | interrogative |
Opphav
av latin interrogare ‘spørre’Betydning og bruk
særlig om setning, pronomen, adverb: spørrende