Bokmålsordboka
insulær
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
insulær | insulært | insulære | insulære |
Opphav
gjennom fransk insulaire; av latin insularis, av insula ‘øy’Betydning og bruk
som hører til eller er særmerkt for øyer eller øyboere
Eksempel
- insulær skrift