Bokmålsordboka
instituere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å instituere | instituerer | instituerte | har instituert | instituer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| instituert + substantiv | instituert + substantiv | den/det instituerte + substantiv | instituerte + substantiv | instituerende |
Opphav
fra latin ‘oppstille, innrette’Betydning og bruk
få i stand;
Eksempel
- fondet er instituert av landbrukets økonomiske organisasjoner;
- Wergeland instituerte feiringen av 17. mai