Artikkelside

Bokmålsordboka

insistere

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å insistereinsistererinsistertehar insistertinsister!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
insistert + substantivinsistert + substantivden/det insisterte + substantivinsisterte + substantivinsisterende

Opphav

fra latin , av in- og sistere ‘bli stående’

Betydning og bruk

holde fast ved;
stå fast på;
ikke gi seg
Eksempel
  • han insisterte på å kjøre oss hjem;
  • siden du insisterer, skal jeg gi meg