Bokmålsordboka
arkont
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en arkont | arkonten | arkonter | arkontene |
Uttale
arkonˊtOpphav
av gresk arkhon ‘fører’Betydning og bruk
høy(este) embetsmann i det gamle Hellas, særlig i Aten