Bokmålsordboka
innvelge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innvelge | innvelger | innvalgte | har innvalgt | innvelg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| innvalgt + substantiv | innvalgt + substantiv | den/det innvalgte + substantiv | innvalgte + substantiv | innvelgende |
Betydning og bruk
velge inn
Eksempel
- tre nye styremedlemmer skal innvelges;
- bli innvalgt med stort flertall
- brukt som adjektiv:
- innvalgte stortingsrepresentanter