Bokmålsordboka
innvei, innveg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en innveg | innvegen | innveger | innvegene |
| en innvei | innveien | innveier | innveiene |
Betydning og bruk
vei inn til et sted
Eksempel
- være på innvei