Bokmålsordboka
innsmigre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innsmigre | innsmigrer | innsmigra | har innsmigra | innsmigr!innsmigre! |
| innsmigret | har innsmigret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| innsmigra + substantiv | innsmigra + substantiv | den/det innsmigra + substantiv | innsmigra + substantiv | innsmigrende |
| innsmigret + substantiv | innsmigret + substantiv | den/det innsmigrede + substantiv | innsmigrede + substantiv | |
| den/det innsmigrete + substantiv | innsmigrete + substantiv | |||
Betydning og bruk
prøve å innynde seg
Eksempel
- innsmigre seg hos sjefen