Bokmålsordboka
innramme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innramme | innrammer | innramma | har innramma | innram! |
| innrammet | har innrammet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| innramma + substantiv | innramma + substantiv | den/det innramma + substantiv | innramma + substantiv | innrammende |
| innrammet + substantiv | innrammet + substantiv | den/det innrammede + substantiv | innrammede + substantiv | |
| den/det innrammete + substantiv | innrammete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- danne ramme (1, 2) omkring
Eksempel
- vakre sandstrender som innrammer øya;
- ansiktet var innrammet av mørkt, bølgende hår;
- fortellingen i boka innrammes av de tidlige 60-årene