Bokmålsordboka
innplante
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innplante | innplanter | innplanta | har innplanta | innplant! |
| innplantet | har innplantet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| innplanta + substantiv | innplanta + substantiv | den/det innplanta + substantiv | innplanta + substantiv | innplantende |
| innplantet + substantiv | innplantet + substantiv | den/det innplantede + substantiv | innplantede + substantiv | |
| den/det innplantete + substantiv | innplantete + substantiv | |||
Betydning og bruk
plante eller sette noe inn i noe annet
Eksempel
- innplante ville blomster i hagen;
- idealer vi innplanter i unge mennesker