Bokmålsordboka
innlært
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| innlært | innlært | innlærte | innlærte |
Opphav
jamfør lære (3Betydning og bruk
som er (grundig) lært;
som en kan utenat
Eksempel
- nøye innlærte bevegelser;
- innlært atferd som kan endres;
- innlærte ramser