Bokmålsordboka
innforlive
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å innforlive | innforliver | innforliva | har innforliva | innforliv! |
innforlivet | har innforlivet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
innforliva + substantiv | innforliva + substantiv | den/det innforliva + substantiv | innforliva + substantiv | innforlivende |
innforlivet + substantiv | innforlivet + substantiv | den/det innforlivede + substantiv | innforlivede + substantiv | |
den/det innforlivete + substantiv | innforlivete + substantiv |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- gjøre til levende del av;gå helt opp i
Eksempel
- hun var helt innforlivet i Bachs musikalske verden
- bli fortrolig med;ha god kjennskap til
Eksempel
- innforlive seg i oldtidshistorien;
- være innforlivet med diskusjonene om miljøsaken