Bokmålsordboka
innfinne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innfinne | innfinner | innfant | har innfunnet | innfinn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| innfunnen + substantivinnfunnet + substantiv | innfunnet + substantiv | den/det innfunne + substantiv | innfunne + substantiv | innfinnende |
Faste uttrykk
- innfinne segmøte opp, vise seg
- innfinne seg til avtalt tid