Bokmålsordboka
innbitt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| innbitt | innbitt | innbitte | innbitte |
Betydning og bruk
- som er uttrykk for undertrykt raseri
Eksempel
- han fikk et innbitt uttrykk i ansiktet
Eksempel
- være innbitt motstander av noe