Bokmålsordboka
innbille
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innbille | innbiller | innbilte | har innbilt | innbill! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| innbilt + substantiv | innbilt + substantiv | den/det innbilte + substantiv | innbilte + substantiv | innbillende |
Opphav
av lavtysk inbilden eller tysk einbildenBetydning og bruk
få til å tro (uten grunnlag i virkeligheten)
Eksempel
- prøv ikke å innbille meg slikt vrøvl!
Faste uttrykk
- innbille segha en falsk forestilling om noe
- jeg innbiller meg at det skal gå bra;
- han innbilte seg at han var ung igjen