Bokmålsordboka
arge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å arge | arger | arga | har arga | arg! |
| arget | har arget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| arga + substantiv | arga + substantiv | den/det arga + substantiv | arga + substantiv | argende |
| arget + substantiv | arget + substantiv | den/det argede + substantiv | argede + substantiv | |
| den/det argete + substantiv | argete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gjøre arg (1);
terge