Bokmålsordboka
ingenue
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ingenue | ingenuen | ingenuer | ingenuene |
Uttale
ængsjenyˊOpphav
fra fransk; av latin ingenuus ‘naturlig’Betydning og bruk
særlig i teater: (rolle som) uskyldig, naiv ung pike