Bokmålsordboka
inflatere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å inflatere | inflaterer | inflaterte | har inflatert | inflater! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| inflatert + substantiv | inflatert + substantiv | den/det inflaterte + substantiv | inflaterte + substantiv | inflaterende |
Opphav
gjennom engelsk; fra latin inflare ‘blåse opp’Betydning og bruk
- blåse opp;la noe bli større enn nødvendig
Eksempel
- universet inflaterer
- brukt som adjektiv
- hun har et inflatert selvbilde
- redusere pengeverdien ved å øke seddelmengden
Eksempel
- landet var tvunget til å inflatere