Bokmålsordboka
inflammere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å inflammere | inflammerer | inflammerte | har inflammert | inflammer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
inflammert + substantiv | inflammert + substantiv | den/det inflammerte + substantiv | inflammerte + substantiv | inflammerende |
Opphav
av latin inflammare ‘antenne’Betydning og bruk
i medisin: gjøre betent (1);
gå betennelse i