Bokmålsordboka
infarkt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et infarkt | infarktet | infarktinfarkter | infarktainfarktene |
Opphav
av latin infartus, av in- og farcire ‘stoppe til’Betydning og bruk
akutt sykdom i et organ som følge av at en pulsåre plutselig lukker seg eller tilstoppes
Eksempel
- høyt blodtrykk øker risikoen for infarkt
- som etterledd i ord som
- hjerteinfarkt