Bokmålsordboka
infantilisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å infantilisere | infantiliserer | infantiliserte | har infantilisert | infantiliser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| infantilisert + substantiv | infantilisert + substantiv | den/det infantiliserte + substantiv | infantiliserte + substantiv | infantiliserende |
Betydning og bruk
gjøre infantil, barnslig
Eksempel
- de umyndiggjør og infantiliserer ungdom
- brukt som adjektiv
- en infantiliserende oppdragelse;
- han snakker et infantilisert språk