Bokmålsordboka
arboret, arboretum
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et arboret | arboretet | arboretarboreter | arboretaarboretene |
| et arboretum | arboretumet | arboretumarboretumer | arboretumaarboretumene |
Uttale
arboreˊt; arboreˊtumOpphav
av latin arbor ‘tre’Betydning og bruk
botanisk hage for studium av trær og busker og for formidling av kunnskap om dem