Bokmålsordboka
indisponert
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| indisponert | indisponert | indisponerte | indisponerte |
Betydning og bruk
ute av stand til å gjøre noe, ofte på grunn av sykdom;
ikke opplagt (2)
Eksempel
- lederen var indisponert og kom ikke på møtet