Bokmålsordboka
incest, insest
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en incest | incesten | incester | incestene |
| en insest | insesten | insester | insestene |
Opphav
av latin incestus ‘utuktig, urein’, av in- og castus ‘kysk’; jamfør in-Betydning og bruk
- seksuelt overgrep mot egne barn, barnebarn eller oldebarn
- seksuell omgang med personer som er for nær beslektet til å kunne gifte seg