Bokmålsordboka
imøtekomme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å imøtekomme | imøtekommer | imøtekom | har imøtekommet | imøtekom! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| imøtekommen + substantivimøtekommet + substantiv | imøtekommet + substantiv | den/det imøtekomne + substantiv | imøtekomne + substantiv | imøtekommende |
Betydning og bruk
gå med på;
oppfylle
Eksempel
- vi kan ikke imøtekomme alle ønsker