Bokmålsordboka
impulsivitet
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en impulsivitet | impulsiviteten | impulsiviteter | impulsivitetene |
Betydning og bruk
det å være impulsiv (2)
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en impulsivitet | impulsiviteten | impulsiviteter | impulsivitetene |