Bokmålsordboka
impulshandling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en impulshandling | impulshandlingen | impulshandlinger | impulshandlingene |
| hunkjønn | ei/en impulshandling | impulshandlinga | ||
Betydning og bruk
plutselig, uoverveid handling