Bokmålsordboka
imprimatur
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et imprimatur | imprimaturet | imprimaturer | imprimaturaimprimaturene |
Opphav
fra latin , opprinnelig ‘kan trykkes’Betydning og bruk
om eldre forhold: stempel eller påtegning med tillatelse fra sensor (1, 1) til at et skrift kan trykkes