Bokmålsordboka
impresario
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en impresario | impresarioen | impresarier | impresariene |
impresarioer | impresarioene |
Opphav
fra italiensk , av impresa ‘foretak’Betydning og bruk
person som formidler engasjementer for utøvende kunstnere eller ensembler (og som står for planleggingen og den forretningsmessige siden av arrangementene);