Bokmålsordboka
impresario
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en impresario | impresarioen | impresarier | impresariene |
| impresarioer | impresarioene | ||
Opphav
fra italiensk , av impresa ‘foretak’Betydning og bruk
person som formidler engasjementer for utøvende kunstnere eller ensembler (og som står for planleggingen og den forretningsmessige siden av arrangementene);