Bokmålsordboka
illusorisk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| illusorisk | illusorisk | illusoriske | illusoriske |
Opphav
gjennom tysk; fra middelalderlatin illusoriusBetydning og bruk
som bygger på en illusjon;
uten reelt innhold;
innbilt
Eksempel
- illusorisk valgfrihet;
- folks medbestemmelsesrett blir mer og mer illusorisk