Bokmålsordboka
illgjerningsmann
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en illgjerningsmann | illgjerningsmannen | illgjerningsmenn | illgjerningsmennene |
Betydning og bruk
foreldet: mann som har begått ugjerninger