Artikkelside

Bokmålsordboka

illgjerning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
kjønn	entall		flertall
kjønn	ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
hankjønn	en illgjerning	illgjerningen	illgjerninger	illgjerningene
hunkjønn	ei/en illgjerning	illgjerninga	illgjerninger	illgjerningene

Opphav

norrønt illgerning; jamfør ill

Betydning og bruk

ond handling;

ugjerning, forbrytelse